Et bilde dannet når atmosfæren oppfører seg som en objektiv. Hildringer har en svært liten vinkel grad forhold til himmelen: de er normalt sett horisonten og involverer bilde forskyvninger og forvrengninger av halvparten en grad. Derfor, selv om synlig med det blotte øye, de er letteste å se ved hjelp av kikkert eller når fotografert med en telelinse. Navnet på en bestemt type mirage er avhengig av måten som utseendet på bildet er forskjellig fra objektet. Den enkleste distinksjonen observatøren er mellom en luftspeiling som viser men et enkeltbilde og en viser flere bilder. Hvis det er bare ett bilde, og hvis bildet er fordrevet ned fra plasseringen av objektet, er det sagt at det synker; hvis, truende. Hvis bildet vises loddrett forstørret, det er ruvende; hvis loddrett krympet, det er lutende. Anerkjennelse av disse statene avhenger kritisk gjennom sin kunnskap eller minne for utseendet på scenen i fravær av en luftspeiling, fordi alt som er sett er bildet. Men endringen er ofte så slående at klassifisering ganske lett. Hildringer er forklart av lysbrytningen gjennom en atmosfære med en gradient brytningsindeks. Brytningsindeks luft avhenger i hovedsak av molekylære nummer tettheten av luft, men som laget som fleste refraktiv bøying oppstår ofte ganske tynt, variantsiden tetthet er primært avhengig av temperaturen. Ja, det en enkel sak for å knytte en bestemt type mirage med formen på en temperatur profil. Fordi observatøren ligger dette atmosfæriske objektivet, mirage kan endre utseendet markert som følge av små endringer i posisjon, sier endre høyden på observatøren over en overflate. Se fata bromosa, fata morgana.